Skatteregler for kryptohandel
Skatter og avgifter kan noen ganger få de fleste til å klø seg litt ekstra i hodet. Hva skal rapporteres i skattemeldingen, og gjelder de samme reglene for alle ulike typer av kryptovaluta? Det er mange regler å forholde seg til, og i tillegg endres visse regler hyppig. Når det kommer til kryptovaluta og handel, har vi heldigvis fått håndfaste regler å forholde oss til, satt av skattedirektoratet. I denne artikkelen skal vi kikke nærmere på hvilke skatteregler du må forholde deg til når du bedriver handel med kryptovaluta, og hvilke utfordringer det fører med seg.
Først og fremst er det greit å vite hva kryptovaluta defineres som, ifølge skattedirektoratet: Bitcoin har offisielt fått status som et formuesobjekt, som igjen betyr at det skal beskattes som kapitalinntekt. Kapitalinntekt tilsvarer ellers alminnelig inntekt, og satsen ligger på rundt 23%. Selv om det primært snakkes om Bitcoin i denne sammenhengen, reguleres alle ulike typer kryptovalutaer under det samme lovverket. Hvis du har eid, handlet med krypto, eller drevet med kryptomining i løpet av året, skal dette rapporteres i skattemeldingen. Sånn sett er reglene ganske greie å følge, men det finnes også en del vage reguleringer. Disse reguleringene øker stadig, ettersom handel med kryptovaluta blir mer utbredt. Hvordan regner du deg egentlig fram til riktig tap eller fortjeneste, og hvilken form for dokumentasjon trenger du?
Rapportering
Som investor er du selv ansvarlig for å rapportere inn alle transaksjoner du har gjennomført det siste året. Noen børser gjør dette automatisk, men når det kommer til kryptobørser, er det per nå ingen som tilbyr automatisk rapportering. Generelt sett skal alle penger du har i utlandet som nordmann rapportertes til Skatteetaten, og kryptovaluta anses som formue på samme måte som bankkontoer og aksjefond. Rapporteringen skal skje innen 31. desember hvert år, og det skal tas utgangspunkt i den totale verdien av kryptovalutaen du eier ved årsskiftet. En utfordring her er at kryptovaluta som oftest regnes i dollar, mens alle beløp i skattemeldingen skal være i norske kroner. Heldigvis blir det godtatt å bruke Norges Bank sine valutakurser for å omregne verdien. I rapporten er det viktig å skille mellom ulike typer krypto du har, da disse skal skrives inn separert. Et fint verktøy du kan bruke for å regne ut riktig skatt av kryptovaluta, kalles Kryptosekken. Dette verktøyet finner du online, og det er utviklet spesielt med tanke på det norske skattesystemet.
Blant det som er viktigst å spare på for å kunne dokumentere dine kryptohandler, finner vi transaksjonsloggen, dokumenterte datoer for kjøp og salg, samt logger fra kryptomining som viser antallet coins du utvant, og på hvilket tidspunkt det var.
Følgende er et eksempel gjengitt fra Skatteetatens egne hjemmesider: Tidlig på året kjøper du 100 Bitcoins til en pris på 2500 kr. Mot slutten av året selger du 50 av disse, som nå er verdt 3500 kr. Ved slutten av året eier du altså fortsatt 50 Bitcoins, som nå har økt litt mer og er verdt 3800 kr. I så fall får vi følgende gevinstutregning:
- Du har solgt for 50 x 3500 kr, som tilsvarer 175 000 kr
- Du kjøpte disse for 50 x 2500 kr, som tilsvarer 125 000 kr
- Gevinsten blir da 175 000 – 125 000 kr, som tilsvarer 50 000 kr
Gevinsten på de 50 Bitcoinsene du solgte er 50 000 kr, og disse skal føres under «Annen inntekt». De resterende 50 coinsene du fortsatt sitter på har nå endret verdi, og er ved årsskiftet verdt 3800 kr per stykk, som tilsvarer 190 000 kr totalt. Disse skal føres under «Annen skattepliktig formue».
Glem heller ikke at du også må beregne inngangsverdi og salgspris i forhold til vekslingskursen, da de fleste kryptovalutaer er angitt i dollar. Disse kursene skal tas fra den datoen salget eller kjøpet skjedde.
Utfordringer og straff
En av kryptovalutaers største trekkplaster for mange er at man kan være fullstendig anonym. Det byr på et stort problem for myndighetene som ønsker å skattlegge slik aktivitet. I noen tilfeller samarbeider kryptobørsene med myndighetene om disse rapportene, men det er langt ifra alle. I tillegg kan det være vanskelig å fastslå kontrete summer innenfor krypto, på grunn av de store svingningene i markedet. Allikevel kan man som investor risikere å ryke på smeller hvis man ikke rapporterer korrekt til Skatteetaten, først og fremst i form av tilleggsskatt. Denne skatten er som en bot å anse, og vil komme i tillegg til den originale kapitalbeskatningen. Vær derfor forberedt på å kunne legge fram dokumentasjon i ettertid, da du kan bli spurt om det!